I Desember 2020, skrev Mette Lundby denne kronikken i anledning storskolesaken, den kom på trykk i Sandefjords Blad. I denne kronikken stiller hun er rekke spørsmål om hva, hvorfor og hvordan. Vi publiserer den her fordi den sier noe om den avmakten folk i Vesterøya har følt på.
Hvor er utredningene om fordeler og ulemper ved små og store skoler? Hvordan foregår viktige beslutningsprosesser som at tre skoler skal legges ned på Vesterøya, og én stor skole skal bygges? Hvor mye utslipp, eller hvor stort fotavtrykk i klimaregnskapet som det heter, blir det av denne sammenslåingen? Og siden Høyre har lansert en visjon om 0-utslipp lurer jeg på om alle foreldre på Vesterøya som ikke har råd til el-bil skal trille førsteklassingene sine i trillebår eller sykle dem på skolen?
Hvor skal kultur- og fritidsaktivitetene til barn i småskolen foregå? Hvis det er på nærskolene må de jo oppgraderes! Hvilke pedagogiske læringseffekter som er lagt til grunn for vedtaket om én stor skole, lurte jeg også på, så jeg gikk inn på kommunens sider, og ble svært overrasket – eller kanskje ikke så veldig overrasket, men utrolig skuffet og temmelig sint.
Verken det siste svært viktige spørsmålet, eller de andre spørsmålene ser ut til å være berørt i beslutningsprosessen! Og til alt overmål er det bare Ungdomsrådet som etterspør diskusjon om noe annet enn tomtevalg.
Ungdomsrådets uttalelse er lagt inn i et saksdokument: Ungdomsrådet mener rådmannen starter «skolestruktur-debatten» feil. Først må elever og ungdom få si sin mening om behov for nye skoler/ skolenedleggelser, og så får politikerne bestemme hvilke skoler som skal bestå og hva som skal bygges nytt. Ungdomsrådet mener at kvaliteter for små skoler og negative effekter av store skoler, ikke er belyst og savner derfor en begrunnelse på hvorfor vi skal ta stilling til tomtevalg for ny skole på Vesterøy, mer enn at saken skal være «en øvelse». Dersom skolesammenslåing blir vedtatt senere, mener ungdomsrådet at flest mulig elever skal kunne gå eller sykle til skolen, trafikksikkerhet (Hjertesone), må være en forutsetting for all utbygging. Det vil være krise, dersom nye skoler fører til mer biltrafikk.
Jeg som skriver dette innspillet i SB undrer meg over at ikke en eneste folkevalgt ser ut til å ha etterspurt det Ungdomsrådet nesten enstemmig etterspurte, da de skulle uttale seg om fem tomtevalg som Norconsult hadde valgt ut av tretten forslag. Kan noen fortelle hva rapportene fra Norconsult kostet Sandefjords skattebetalere?
Kommunestyret beslutter 5. februar 2019 at rådmannen, basert på Norconsults tiltaksrapporter, skal fremme en sak om veien videre. Et enstemmig formannskap, er 30. april 2019 enige om å følge rådmannens anbefaling om å utrede følgende: – Arealer som kan vurderes som nye skole- og barnehagetomter i kommunen – Fordeler og ulemper med gamle/nye, små/store skoler og barnehager – En økonomisk analyse av driftskonsekvensene av de foreslåtte alternativer. Formannskapet vedtar også at det skal redegjøres alternativ bruk av ledige skolebygg i området til barnehage-, kulturskole- og/eller voksenopplæring.
Etter dette handler beslutningsvedtakene kun om tomtevalg for én storskole, så vidt jeg kan lese saksdokumentene. Kan noen politikere som satt i kommunestyret fram til valget 2019 referere innholdet i diskusjonene og beslutningene om fordeler og ulemper med små og store skoler – diskusjoner som omhandlet annet enn økonomiske fordeler og ulemper! Hvor er diskusjonen om hvordan oppgradering av de tre gamle skolene eventuelt skal finansieres til bruk for andre kommunale oppgaver?
20. juni 2019 vedtar kommunestyret at arealer for ny skole til erstatning for Ormestad, Framnes og Vesterøy skole skal prioriteres, og at det bør fokuseres på arealer rundt Kariåsen med innfartsmuligheter både fra Vesterøyveien og Industriveien. Prioriteringen begrunnes blant annet med at det er behov for å frigjøre skolebygg til barnehageformål i dette området. Rådmannen blir bedt om å legge frem en sak som viser kommunens investeringsevne og hva som skal til for å kunne finansiere en ny skole.
13. november 2019 gir rådmannen de nye folkevalgte i hovedutvalget for oppvekst og kunnskap et sammendrag av prosessen så langt. Og 19. desember 2019 vedtar kommunestyret i budsjettsaken, å avsette 300 mill. kr. til en ny barneskole i perioden 2020 – 2023 fordelt med 2 mill. kr. i 2020, 3 mill. kr. i 2021, 150 mill. kr. i 2022 og 145 mill. kr. i 2023.
Noen med makt og myndighet i administrasjonen eller blant politikerne må våren 2017 ha tenkt at om vi begynner å diskutere skolestrukturen i stedet for barneskolens innhold og hva som er hensiktsmessige læringsarenaer, blir drømmen om storskole sikkert lettere å få gjennom i kommunestyret. Og der er vi nå; innbyggerne er invitert til en åpen dialogprosess for å påvirke hvordan den store Drømmeskolen skal bli! Og det står i invitasjonen: «NB! Denne høringen handler om utformingen av den nye skolen. Høringens mandat omfatter ikke temaer som nedleggelse av de tre skolene, valg av tomt eller drøftinger for eller imot ny skole, inviteres du til uttale deg om i senere høringer rundt disse prosessene.»
Hva tenker partiene om små og store skoler. Senterpartiet må jo være mot? Partiet kan da umulig være så opptatt av å være sammen med Høyre at de er mot å legge ned nærskoler i Stokke og Andebu, som det står i arbeidsprogrammet deres, men for å legge ned nærskoler i gamle Sandefjord. Hva med FrP som med politisk hestehandel reddet skolesekretærene i fire år? FrP synes å være for nedleggelse av nærskolene på Vesterøya, og da blir jo tre merkantile stillinger til én stilling som skal håndtere oppgavene som trengte tre personer tidligere. Men det blir jo umulig å kjenne elever og foresatte, så delen med kommunikasjon mellom skole og hjem faller jo bort helt av seg selv.
Er det bare jeg og partiet Rødt, som ikke satt i bystyret forrige periode, som vil hevde at diskusjoner og vedtak rundt om en stor skole underbygger eller svekker læringsmiljøene og alle partienes «vakre» målsettinger, må tas før man velger hvor en storskole skal ligge. Hvis de folkevalgte i Sandefjord leser programmene til sitt parti og finner noe som underbygger nedlegging av nærskoler, vil jeg gjerne se det på trykk her i avisa. Jeg fant ikke noe i noen programmer!
Og til alle oss andre; «Vi må presse gjennom at det blir brukt 100 millioner på hver av de tre skolene på Vesterøya!» Bygg skole og flerbrukshaller slik at flest mulig kan gå og sykle til skolen, bruke skolen til kultur og idrett om ettermiddagen, føle nærhet og trygghet som er forutsetning for stabile læringsmiljøer, få til et gjennomsiktig samarbeid mellom skole og hjem – osv. osv. Jeg tror det er alarm på vegne av vanvittig mange! Ting henger sammen; skolesekretærer og nærskole. . . . m.m.
Kampen for «litt mindre enn stort» har så vidt begynt!
Mette Lundby