Dette spørsmål stiles i Kommunestyremøtet i Sandefjord 25.05.2023 – til Ordfører og Kommunedirektør.
Hensikten med å stille spørsmål angående folkehelseutfordringene sett i sammenheng med ny skole- og barnehagestruktur i Sandefjord kommune, er å gjøre flest mulig folkevalgte og administrasjonen oppmerksomme på at det finnes en Plan- og bygningslov fra 2008 som definerer folkehelsearbeidet som en overordnet, tverrfaglig, sektorovergripende og nivåovergripende oppgave. (Nye folkehelseloven fra 2011)
Jeg ønsker å stille spørsmålene i forkant av kommunestyremøtet 25.05.2023. Det gir folkevalgte mulighet til å gå tilbake i saken om ny storskole på Vesterøya og som blir sak i kommunestyret i juni – om en måned. Jeg har gjennom Norconsult og ved personlig oppmøte i samtale med saksbehandlere i administrasjonen, forsøkt å etterspørre folkehelseperspektivet i saksframleggene. Folkehelseutfordringene i Sandefjord kommune er framsatt i Samfunnsdelen av Sandefjord kommuneplan for 2019-2031. Saksframleggene skal ifølge forannevnte lover framstilles slik at kommunepolitikerne kan lese i hvilken grad og på hvilken måte framlagte forslag og saker underbygger forbedringer og positiv utvikling av kommunens utfordringer og problemer.
Rådmannen (- det var stadig skifte av rådmenn) og saksansvarlig Simen Seeberg sitt forslag/vedtak fra 5. februar 2019, dukker opp i april samme år opp i en helt ny utforming FSK 30.04.2019, der Simen Seeberg fremdeles er saksansvarlig (og hvem vet hvilken rådmann som ikke er sykemeldt og til stede FSK) MP-054/19 Vedtak:
Det fremlegges en sak for formannskapet på sensommeren som synliggjør:
1. Arealer som kan vurderes som nye skole- og barnehagetomter i kommunen.
2. Fordeler og ulemper med gamle/nye og små/store skoler og barnehager.
3. En økonomisk analyse av driftskonsekvensene av de foreslåtte alternativer.
Her ser det ut til at administrasjonen har valgt å foreta et sprang, eller i alle fall et kreativt hopp fra helhetlig demokratisk prosess på bakgrunn av Kommuneplan 2019 til 2031, til vurdering av tomtevalg for nye skoler og barnehager, for etter dette er kommuneadministrasjonen, ledende politikere og Norconsult utelukkende opptatt av å finne en tomt for bygging av storskole.
De folkevalgte jeg har spurt kjenner ikke til at bygningsloven krever folkehelsearbeidet som en overordnet, tverrfaglig, sektorovergripende oppgave. De har ikke fått opplæring i hvordan Folkehelseloven skal inn i, og legge føringer på den Kommunale Planstrategien, eller hvordan Folkehelseoversikten i henhold til Folkehelseloven skal inn i kommuneplanen, og de kan derfor ikke anvende den overgripende folkehelseoversikten beskrevet i Samfunnsdelen av kommunens plan når de skal argumenter og ta beslutninger. Folkehelsekoordinatoren har ingen sett noen dokumenter fra.
Hvis folkehelsearbeidet skal kunne defineres som sektor- og nivåovergripende og tverrfaglig, vil det kreve at Folkehelsekoordinator, Kommuneoverlege og Kommuneadvokat er organisert i stab med mandat til å gi Kommuneloven, særlover og folkehelseperspektivet den plass i planarbeidet som Plan- og Bygningsloven krever i planer som for eksempel nedleggelse av nærskoler og bygging av storskoler. Det er mange kommuner i Norge som henter inn kompetanse om «overordnet kommunal planlegging i et folkehelseperspektiv fra ulike universitet og høyskoler». Arve Negaard ved tidligere Høgskolen i Østfold, har skrevet artikkel om emnet – artikkelen er fagfellevurdert og mye anvendt i kommuner som ønsker å arbeide med større vekt på horisontal koordinering gjennom samarbeid på tvers av grensene mellom fag, virksomheter og sektorer internt i kommunen – bort fra New Public Management.
Det er kjent for de som har fulgt skole- og barnehagesaken at undertegnede har spurt etter Folkehelsekoordinatoren i åpne møter, gjennom Sandefjords Blad og i administrasjonen – saken som i 2019-2021 ble frikoblet demokratiske overordnede diskusjoner om hvordan vi i Sandefjord skal organisere skoler og barnehager til det beste for alle barn i kommunen.
Spørsmål til Ordføreren og Kommunedirektøren i Sandefjord Kommune:
1) I hvilke fora har folkehelsekoordinatoren mandat til å påse at kommunes folkehelseutfordringer blir/er trukket inn i og vurdert i alle plan- og bygningssaker?
2) Hvem er folkehelsekoordinatorens nærmeste overordnede?
Hvis det er en etatsjef, slik jeg har fått oppgitt, så ønsker jeg begrunnelsen for at Folkehelsekoordinatoren ikke er plassert i stab, men i kommunens planhierarki i en etat eller avdeling.
3) På hvilken måte har Folkehelsekoordinatoren, Kommuneoverlegen og Kommuneadvokaten mulighet til å samarbeide om å påse at den nye Folkehelseloven / Folkehelseoversikten i Sandefjord kommune blir inkorporert i kommunens planstrategi og alt konkret planarbeid?
4) Hvor kan Sandefjord kommunes folkevalgte finne argumenter og begrunnelser, i tråd med Folkehelseoversikten, for forslag om å bygge ny storskole på Vesterøya og nedlegge tre nærskoler? (I saksframlegget skrevet av Simen Seeberg til kommunestyremøte 05.02.2019 vedtas det at det er en slik helhetlig prosess etter loven som skal gjennomføres angående ny skole- og barnehagestruktur. Det var forventet at diskusjonen framover skulle handle om hva som er best for barn i hele Sandefjord kommune sett i lys av Folkehelseoversikten i planen for 2019-2031.)
5) Hvor i Kommuneplanen for 2019-23 (denne valgperioden) står det noe om å bygge en storskole (eller skole i det hele tatt) til erstatning for 3 nærskoler?
Hvor i Kommuneplanen for 2019 til 2031 står det noe om ny skolestruktur som la føringer for Norconsults utredningsarbeid?
Hva kostet Norconsults arbeid og rapporter? Hvordan samsvarer kostnaden med det budsjetterte?
6) I lys av Folkehelselovens overordnede kraft i kommunal planstrategi ønsker jeg å stille følgende spørsmål: Hvordan lyder argumentene for å fortsette planarbeidet med skole- og barnehagestruktur uten sterk og tydelig involvering av de nyansatt Folkehelsekoordinator og Kommuneoverlege?
Vennlig hilsen Mette Lundby
– utdannet sosiolog med administrasjon og ledelse som spesialiseringsemne